, ,

80-tallshus blir passivhus

Passivhus

Livia Mary Dickie og hennes samboer valgte å engasjere sivilarkitekt Magne Bergseth da de bestemte seg å rehabilitere sitt 80-tallshus til passivhusnivå.

Huset i Isterdalen i Møre og Romsdal ble bygget i 1981 og har ikke vært gjennom særlig store endringer siden det ble bygget. Da eierne av huset ønsket å totalrenovere det var en viktig målsetting å få et mer miljøvennlig og energieffektivt hus. De følte ikke behov for noe tilbygg eller store arkitektoniske endringer.

– Jeg tenkte i starten at dette var vel høye ambisjoner, men jeg var nysgjerrig på mulighetene til å «kle på huset». Derfor søkte jeg tilskudd fra Husbanken til prosjekteringen for å finne ut om det ville være realistisk å nå målet om passivhusnivå, sier sivilarkitekt Magne Bergseth, som bistår samboerparet i prosjektet.

 

Kler huset utvendig

I prosjektet tok sivilarkitekten utgangspunkt i Kyotopyramidens første nivå om å redusere varmetap i klimaskallet ved å kle huset utvendig. Hensikten var at bygningskroppen skulle holde på mest mulig varme på egen hånd. I korte trekk handlet dette om å tilleggsisolere hele huset fra utsiden, bortsett fra gulv mot grunn, få kontroll på luftbevegelser med riktig rekkefølge, materialvalg, tetting og ventilasjon, samt velge en oppvarmingsløsning som var tilpasset det «nye» huset og som benytter fornybare energikilder.

 

Etterisolering av tak

Spesielt har det vært krevende å etterisolere taket. Byggteknisk rådgiver anbefalte å rive tekking, lekter og underlagspapp, legge ny dampbrems på eksisterende taktro og nye sperrer av I-bjelker på sviller ved raft og møne. Ny taktro av rupanel med vindtetting, lekting og ny tekking av Decra. 35 cm steinull-isolasjon har blitt innblåst mellom de nye sperrene. Taket ble gjort ferdig før utvendig tilleggsisolering av ytterveggene.

 

Etterisolering og tetting av øvrige yttervegger

De eksisterende ytterveggene var for dårlig isolert og ble omgjort til innvendig konstruksjon på innsiden av dampbremsen (maksimalt en tredjedel av total isolasjon i vegger og tak). Dampbrems duk for første etasje ble montert utenpå eksisterende asfaltplater. Den skal overlappe vintettingsduken fra grunnmuren i etasjeskillet og dampbremsen fra yttertaket. Det er også gjort tilleggsisolering utvendig med 25 cm Rockwool Flex og ny liggende trekledning. Isolasjon og kledning ble ført ned til overkant vindu i kjeller. Huset vil videre få nye 3-lags energivinduer fra Nordvestvinduet. Vinduene har en samlet u-verdi inklusiv karm og ramme på 0,8.

 

Varme og ventilasjon

Rommet utenfor kneveggene som nå blir innenfor oppvarmet område, skal huse kanaler for det nye, balanserte ventilasjonsanlegget som har 85 prosent virkningsgrad. Pipa ble vurdert revet, men blir stående for ikke å ødelegge muligheten for å kunne bruke biobrensel. Framtidig varmeanlegg vil bli luft til vann-varmepumpe og vannbåren gulv-varme i sentrale rom.

 

Økonomi og energiforbruk

De samlede kostnadene for prosjektet er beregnet å bli 8000 kroner per brutto kvadratmeter. Da er huseiernes egeninnsats og støtten fra Husbanken og Enova trukket fra. Prosjektet har mottatt 551 000 kroner i offentlig støtte. For denne boligen på 230 kvadratmeter dreier det seg omkring en tredjedel av kostnaden ved å bygge et nytt passivhus med tilsvarende størrelse.

Før rehabiliteringen startet hadde huset et årlig forbruk på 30-40 000 kWh, inkludert vedfyring. Etter rehabilitering er det beregnet at eierne av huset vil bruke 13 740 kWh per år.