,

Ta fuktutfordringene på alvor

Ta fuktutfordringene på alvor

Dårlig drenering som følge av tettere bebyggelse og flere asfalterte flater er lite gunstig med et stadig våtere klima. Hvordan skal huseiere og byggmestere forholde seg til mer nedbør og hvilke tiltak bør iverksettes for å unngå kostbare fuktskader?

En av de største utfordringene fremover er å bli kvitt vannmassene før de resulterer i skader på bygninger, men her har måten vi har bygget på de siste tiårene hatt en direkte motvirkende effekt.

Problemet er at fortetting av bebyggelsen, kombinert med mange asfalterte flater, bidrar til at vannet renner fortere. Dette gir oftere og større flomsituasjoner enn om vannet rant i naturterreng og ble sugd opp naturlig i grunnen. Det sier seniorforsker Cecilie Flyen ved SINTEF Byggforsk, som har undersøkt sårbarheten i den eksisterende bygningsmassen.

 

615 000 utsatte bygninger

– Jevnt over er avløpsnettene i byene for spinkle til å ta unna så store vannmengder som vi nå opplever. I tillegg er rørnettet så tett integrert med øvrig infrastruktur og bebyggelse at det er vanskelig å gjøre store utbedringer, sier hun.

For den eksisterende bebyggelsen, også nylig ferdigstilte bygninger, som ligger spesielt utsatt for vann- og råteskader er det viktig å gjøre de riktige tiltakene, og denne bygningsmassen er betydelig. I følge beregninger gjort av SINTEF Byggforsk, NTNU, Multiconsult og Meteorologisk institutt, så har trolig rundt 615 000 bygninger i dag en plassering som gjør dem spesielt utsatte for flom, fukt- og råteskader. Dette skyldes en kombinasjon av mye nedbør i disse områdene samt ideelle temperaturer for oppblomstring av råtesopp.

 

Byggherrer kan gjøre flere konkrete grep

Det er viktig at vi nå iverksetter strakstiltak for den eksisterende bygningsmassen. Samtidig må vi bli enda mer bevisste på hvilke hensyn som må tas når vi planlegger fremtidige bygg, sier Flyen.

– Det er av avgjørende betydning å drenere grunnen rundt og lede vannet vekk fra bygningen. Gode tiltak her er å velge grus eller gress som suger opp og forsinker vannet fremfor asfalt, betong eller store steinheller. Slike tette flater øker vannets hastighet til rørnettet, som raskt blir overbelastet. Andre tiltak er lokal fordrøyning og frakobling av taknedløp på overvannssystemet. Slike tiltak vil kunne redusere skadeomfanget betydelig både på overvannsnett og tilliggende infrastruktur, samt på bygningsmassen som utsettes for flom, mener hun.

 

Geografiske forskjeller får større betydning

Det som bekymrer forskerne i SINTEF Byggforsk er at det våtere klimaet i for liten grad er på agendaen når fremtidige bygg planlegges. Verken kommuner eller utbyggere virker å ha tilstrekkelig forståelse for at fremtidige bygninger og infrastruktur må tåle mer ekstremvær og andre klimapåkjenninger. Strengere lovverk har altså ikke ført til mer robuste løsninger.

Når så mange utbyggere og kommuner viser manglede interesse for risikoanalyser, så er faren stor for at det oppføres bygninger som er lite tilpasset det våtere klimaet, mener hun.

 

Mer lokal byggeskikk

Ett av funnene som er gjort i flere forskningsprosjekter på klimatilpasning og fuktsikring, er at det ikke er uproblematisk å føre opp samme type hus overalt.

– I et av våre prosjekt vurderte vi fire ulike hustyper i fem kommuner, og konklusjonen var at både byggeindustrien og kommuner i større grad må finne løsninger for de forskjellige klimasonene. Byggeskikken bør altså være lokal og i større grad tilpasses det lokale klimaet. Med så store klimatiske forskjeller som finnes rundt om i landet så kan ikke husene utformes helt likt overalt. Vi trenger gode anvisninger som vektlegger mer og tar høyde for de geografiske forskjellene, sier hun.

– Vi har nok bare sett starten på et mer vått klima. Da trenger vi mer robuste bygg og en infrastruktur som håndterer mye større vannmengder enn hva vi opplever i dag. Dette vil koste samfunnet svært dyrt – men konsekvensene av å ikke gjøre noe blir langt større, avslutter Flyen.

 

 

Slik unngår du farlig fukt i kjelleren

Konsekvensene av dårlig drenering rundt grunnmuren kan bli store. Slike skader er kostbare å utbedre, men enda mer alvorlig er helseskadene som beboerne kan påføres gjennom fukt, råte og sopp. Som boligeier er det en rekke tiltak som du kan gjøre for å unngå dette.

En undersøkelse gjennomført av SINTEF Byggforsk i 2013 viste at færre enn hver tiende husstand hadde utbedret påviste skader på egen grunnmur og kjeller. Med andre ord: Huseieren var altså klar over skadene, men hadde likevel ikke tatt grep for fikse det.

Det er et stort tankekors at mange huseiere trolig prioriterer å bygge ut terrassen eller gjøre kosmetiske grep fremfor å utbedre fundamentet huset står på, sier Bengt Bøyesen, utviklingssjef hos isolasjonsprodusenten Jackon.

– Å lukke øynene eller utsette utbedringen av dårlig drenering eller skader som er påvist er et stort feilgrep. Ofte er det relativt enkelt å gjøre noe med skaden, men venter du for lenge blir jobben både større og dyrere, forsetter han.

 

Fukt kan gi store helseskader

I slike tilfeller bør ikke penger være det som hindrer utbedringen mener Bøyesen. Viktigere er det å hindre helsemessige plager som beboerne kan bli utsatt for. Mange av disse sykdommene er også kroniske, slik at man vil slite med dem resten av livet. Ifølge Folkehelseinstituttet kan innendørs fukt medføre muggsopp som kan gi farlige luftveissykdommer, som astma, allergi og eksem.

– Uisolerte kjellervegger er kalde flater hvor naturlig fuktighet i den varme inneluften kondenserer. Dette gir grobunn for farlige mikroorganismer. For å unngå dette er løsningen god drenering og utvendig isolering. Da får du en varm og helsevennlig kjellerstue.

 

Drener og isoler samtidig

Hensikten med dreneringen er å lede overflatevann bort fra huset, og god drenering er en forutsetning for å unngå fukt. Når du drenerer gir det en gyllen anledning til å forbedre og isolere kjellerveggen.

Mange huseiere glemmer å tenke helhetlig når de graver rundt huset for å drenere. Når jobben med å grave først er gjort, er det enkelt å feste isolerende plater på utsiden av kjellerveggen. Da unngår du at kjelleren blir en fuktfelle, sier Bøyesen.

– Isolerte grunnmurer har en naturlig fuktvandring innenfra og ut gjennom kjellerveggen. Utvendig isolasjon sikrer at kjellermuren og kjellerrommene holder samme temperatur og forbli tørre. Da unngår du kondens og fuktproblemer på innsiden.

 

Fem tips for å unngå fuktskader i kjelleren:

  1. Sørg for god drenering av grunnmur og at terrenget skrår vekk fra muren.
  2. Isoler både over og under bakkenivå på utsiden av grunnmuren.
  3. Sintef Byggforsk anbefaler minimum 50 prosent av isolasjons tykkelsen på utsiden.
  4. Sjekk at vannet fra takrenner ledes bort fra grunnmuren.
  5. Sjekk om det er Mose på kjellermuren. Det kan ofte være et sikkert tegn på at det er fuktighet.
  6. Kontakt fagfolk om du oppdager mugglukt innendørs.

 

 

Få lokale klimaråd på nettet

Gjennom et nettbasert verktøy, VisAdapt, kan du nå registrere en boligadresse og få oversikt over risikoen for flom, jordskred og storm i dette området. Samtidig får du byggetekniske råd for hva du bør gjøre for å bevare huset.

I VisAdapt beskriver du boligen og tomten. For eksempel om taket er flatt, hva huset er bygd av, om det står på en flat tomt eller i en skråning osv. Deretter visualiseres fremtidsutsiktene i dette området, eksempelvis risikoen for flom, ved hjelp av kart. Verktøyet gir i tillegg tips om vedlikeholdstiltak samt byggetekniske råd som bør iverksettes for å beskytte boligen.

– Mange boligeiere tror klimaendringer tilhører fremtiden. Det er feil, effektene av klimaendringene merker vi allerede, og alle tilfellene av ekstremvær vi har opplevd de siste årene får vi flere av i fremtiden, sier professor Jan Ketil Rød ved Geografisk institutt NTNU

Han har bidratt til å skaffe til veie informasjonen som nettverktøyet viser. De byggetekniske rådene er utarbeidet av SINTEF Byggforsk.

 

De små grepene har stor betydning

Sjefforsker ved SINTEF Byggforsk, Berit Time, mener alle de små grepene boligeieren selv kan gjøre er svært viktige for å unngå problemer med vannskade og fukt.

– Vi må ta inn over oss at vedlikeholdsbehovet vil øke fremover. Samtidig er det viktig å bli mer bevisst de lokale forholdene, enten det gjelder vann eller vind. Bare noe så enkelt som jevnlig rensing av takrennene kan ha enorm betydning for å unngå fukt- og råteproblemer, sier hun.

VisAdapt (www.visadapt.info) ble lansert i november 2014 og frem til nå har mer enn 20 000 personer benyttet seg av verktøyet. Verktøyet er utviklet gjennom et samarbeid mellom NTNU, SINTEF Byggforsk, Linköpings universitet og Århus universitet. I tillegg har flere forsikringsselskaper bidratt i utviklingen.